Badstue og helse: hva forskningen sier om vanlig og infrarød badstue

Badstua er på vei tilbake i Norge, med flytende badstuer i byene, badstuer på hyttene og infrarøde kabiner i kjellerne. Samtidig deles det mange påstander om helseeffekter. Her er hva forskningen viser, hvor sikre funnene er, og hvem som bør være forsiktige.

Hva skjer i kroppen i badstua?

I en tradisjonell finsk badstue er lufttemperaturen vanligvis 80–90 grader. I studiene sitter deltakerne der i 5–20 minutter, ofte to eller tre runder med pauser imellom (Kukkonen-Harjula og Kauppinen, 2006).

Varmen får hudtemperaturen og pulsen til å stige, blodårene i huden utvider seg, og du svetter. Forskerne bak en stor oversiktsartikkel mener at regelmessig badstue kan påvirke blodkarenes funksjon, stivheten i arteriene, nervesystemets regulering og blodtrykket (Laukkanen mfl., 2018).

Hva sier forskningen om badstue og helse?

Den finske hjertestudien. Forskere fulgte 2315 middelaldrende menn fra Øst-Finland i rundt 20 år (Laukkanen mfl., 2015). Sammenlignet med dem som tok badstue én gang i uka:

Badstue per uke	Risiko for plutselig hjertedød
1 gang	referanse
2–3 ganger	22 % lavere (ikke statistisk sikkert)
4–7 ganger	63 % lavere

Det samme mønsteret fant de for død av hjerte- og karsykdom og for død av alle årsaker. Menn som satt mer enn 19 minutter i badstua, hadde også lavere risiko for plutselig hjertedød enn de som satt under 11 minutter.

Andre studier. En systematisk oversikt fant 40 kliniske studier med 3855 deltakere. De fleste rapporterte gunstige effekter, men bare 13 var randomiserte, og de fleste hadde under 40 deltakere (Hussain og Cohen, 2018).

Hva vi ikke vet. Den finske studien er en observasjonsstudie av menn som har badet hele livet. Folk som tar badstue nesten hver dag, kan være friskere, ha mer tid og bedre råd enn andre, og det er vanskelig å justere helt for slike forskjeller. Funnene kan heller ikke uten videre overføres til kvinner eller til andre typer badstue. Badstue er ikke en behandling for hjertesykdom.

Infrarød badstue

Infrarøde badstuer eller saunaer varmer kroppen med strålevarme fra varmeelementer, og lufttemperaturen er lavere enn i en tradisjonell badstue. Mange opplever dem som mildere.

Nesten all forskning på badstue og langsiktig helse, inkludert den finske hjertestudien, er gjort i tradisjonelle badstuer. Det finnes færre og mindre studier av infrarøde badstuer. Markedsføring som lover «avgiftning», forbrenning eller bedre hud, har lite dekning i forskningen. Velger du infrarød badstue fordi du liker den, er det helt greit, men regn ikke med de samme helsetallene.

Badstue etter trening

Det er lite forskning på badstue som restitusjonsmetode alene. En metaanalyse av restitusjonsmetoder fant at kontrastbad, altså veksling mellom varmt og kaldt vann, reduserte gangsperre (Dupuy mfl., 2018). Det er likevel ikke det samme som badstue.

Har du nettopp trent hardt, har du allerede tapt væske. Drikk vann før og etter badstua, og gå ut hvis du blir svimmel. Mer om hva som faktisk hjelper på restitusjonen, finner du i artikkelen om restitusjon.

Badstue og graviditet

En gjennomgang av finsk forskning fant ingen skadevirkninger av badstue i svangerskapet, bortsett fra hos kvinner med svangerskapsforgiftning, og ingen økt risiko for misdannelser (Kukkonen-Harjula og Kauppinen, 2006). Forskningen er imidlertid gjort på finske kvinner som har badet fra barndommen, og studiene var for det meste ukontrollerte.

Er du gravid, snakk med jordmor eller lege før du tar badstue. Mange velger kortere opphold, lavere temperatur og å gå ut ved det minste ubehag.

Badstue og sædkvalitet

Høy temperatur påvirker sædproduksjonen. I en liten italiensk studie tok ti friske menn badstue på 80–90 grader i 15 minutter to ganger i uka i tre måneder. Antallet sædceller og bevegeligheten gikk klart ned, men alt var tilbake til normalen seks måneder etter at de sluttet (Garolla mfl., 2013). Prøver dere å få barn og det tar tid, kan det være lurt å trappe ned på badstua.

Hvem bør være forsiktige?

Friske tåler badstue godt fra barndommen til høy alder. Ifølge den finske gjennomgangen er det heller ikke spesielt risikabelt for personer med høyt blodtrykk, koronarsykdom eller hjertesvikt når de er stabile og godt medisinert. Blodtrykksmedisin kan likevel gi blodtrykksfall og svimmelhet når du reiser deg etter badet (Kukkonen-Harjula og Kauppinen, 2006).

• Alkohol. Alkohol før eller under badstue øker risikoen for blodtrykksfall, hjerterytmeforstyrrelser og ulykker (Laukkanen mfl., 2018).
• Ustabil hjertesykdom. Har du nylig hatt hjerteinfarkt, ustabile brystsmerter eller alvorlig hjerteklaffsykdom, snakk med lege først.
• Barn tåler badstue, men bør være under oppsyn og ha kortere opphold.
• Svimmelhet. Reis deg rolig, og sett deg ned hvis det svartner.

Mange veksler mellom badstue og kaldt vann. Om kulden og kuldesjokket kan du lese i artikkelen om isbad.