Kreatin: hva det er, hvordan det virker og hva forskningen viser
Kreatin er et av de best dokumenterte kosttilskuddene. Slik virker kreatinmonohydrat, hvor mye EU og VKM legger til grunn, og hvem som bør la det være.
Kosttilskudd
Her går vi gjennom de kosttilskuddene folk som trener spør mest om: kreatin, magnesium, proteinpulver og elektrolytter. Vi skiller mellom det EU har godkjent som helsepåstander, det forskningen peker mot, og det som bare er markedsføring. Kosttilskudd er mat, ikke medisin, og de fleste får dekket behovet gjennom vanlig kost. Bruker du legemidler, er gravid eller har en sykdom, bør du snakke med lege før du starter med et tilskudd.
Magnesium: behov, mat, mangel og når tilskudd gir mening
Voksne trenger 300–350 mg magnesium om dagen, og de fleste får nok fra maten. Om mangel, bivirkninger, magnesiumglysinat, søvn og når tilskudd gir mening.
Proteinpulver: trenger du det, og hvordan velger du?
De fleste får nok protein fra maten. Les når proteinpulver er praktisk, forskjellen på myse, kasein og vegansk, og hva du bør se etter når du velger.
Elektrolytter: hva det er, og når du trenger mer enn vann
Elektrolytter er salter som natrium og kalium. Les når vann holder, når elektrolyttdrikke hjelper, hva EU-reglene sier og når for mye vann er farlig.
Kreatin for kvinner: virker det, og hva med vekt og overgangsalder?
Kreatin virker også for kvinner, men forskningen er tynnere enn for menn. Om vektøkning, syklus, overgangsalder, graviditet og hvor mye som er trygt.
Bivirkninger av kreatin: vekt, mage, nyrer og hårtap
Vektøkning og løs mage er de vanligste bivirkningene av kreatin. Om nyrer, hårtap, kramper og dehydrering, og om hvem som bør la være.